Bruk av kontraster i tegning.
Enten vi tegner eller maler, med eller uten farger, så forholder vi oss til lys og mørke.
For å forenkle det hele kan det lønne seg å begynne i sort hvitt. Det vil si med en gråtoneskala.
En ting som ofte går galt når vi tegner er at alt blir like grått.
Jeg husker selv da jeg begynte på tegning form og farge på Elvebakken videregående skole.
Jeg hadde alltid vært "flink" til å tegne. Det var det jeg hadde levd på gjennom mesteparten av ungdomsskolen.
Jeg kunne tegne. Sånn bortsett fra det var det ingenting som var spesiellt bra med meg. Det meste andre var vel egentlig i følge mine medelever, ganske teit.
Jeg hadde med meg en tegning av en pegasus. En hest med vinger.
Jeg var helt sikker på at læreren min kom til å bli kjempeimponert.
Så da hun kikket på tegninge min og litt flatt sa at; "Den var jo fin, men du trenger mere kontrast".
Da gjorde det virkelig inntrykk.
Det som gjorde enda mer inntrykk, og som ble en åpenbaring og en velsignelse som jeg fortsatt har glede av i dag var det som skjedde da hun lærte meg hvordan jeg så enkelt kunne øke kvaliteten på tegningen min så drastisk.
Jeg tror hun het Mami, men jeg er ikke helt sikker. Hun var en relativt høy kunstnerisk dame med masse lyst, litt grånet, veldig krøllete hår. Så kjære lærer; beklager at jeg har glemt hva du het, og takk for at du lærte meg å bruke kontrastene.
De tre bukkene bruse
De tre bukkene bruse er forskjellige. Vi kan bruke dem til å huske på at vi alltid bør ha tre forskjellige valører i en tegning. Gjerne flere, men alltid minst tre.
En og to er greit nok. Du har det hvite papiret og du har blyantstreken din. Den store og den mellomste bukkene bruse. En hvit og en grå. Den som gjerne blir glemt er den mørke. Den lille bukkene bruse, den tredje valøren som gjør tegningen din til noe mer enn bare en blass grå dott.
Dette fører til to ting. En er at tegningen din blir mye kjedeligere enn den trenger å være. Og det andre er at den lille bukkene bruse blir veldig lei seg.
Ingen av delene er særlig hyggelig.
Elefanten er kanskje fin.
Proporsjonene er relativt riktige, den ser ut som en elefant og de fleste vil kanskje synes at det er en imponerende tegning.
Det er bare det at den kunne vært så mye mer.
Og det er ikke så mye som skal til.
Kanskje trenger du bare en mykere blyant.
Jeg liker å tegne med 2B blyanter. De er liksom passe lyse og passe mørke til å legge opp tegningen som helhet, og dersom du tegner litt hardere blir det også ganske mørkt.
Men ikke mørkt nok.
Noen steder i tegningen din bør du bytte til en mykere blyant. 6 eller 8B er fint.
De gir deg de aller mørkeste valørene og linjene.
Og det er først nå at elefanten virkelig kommer til sin rett.
Så er det jo med dette som med alt annet. Det krever trening. Du kan vite at noe skal være hvitt, noe skal være grått og noe svart, men det krever trening å finne ut av hvor mye eller hvor lite du skal ha av hver valør osv.
En huskeregel kan være at du bør ha en rangordning i valørene dine. Det vil si at du bør tenke på tre bukkene bruse igjen. Den lille, den mellomste og den store.
tegner du på hvitt papir som i elefanten, er det fort gjort at den hvite blir den store. den grå blir den mellomste og den sorte blir den lille, men her står du fritt til å leke.
Kanskje du kan se om du finner ut av hva som skjer hvis de bytter roller?
La den sorte være den store, den grå den mellomste og den hvite den lille?
Det er opp til deg hvordan du vil din tegning skal se ut, men husk på at den lille bukken bruse også må få være med.
I del tre av minitegnetipsserien skal jeg skrive litt om lys og skygge og hvordan du kan bli mer bevisst på deres roller i tegningen.